Prosjektnummer
901242
Vossolaksen: Påvirkningsfaktorer og telemetristudie
Hovedfunn
Prosjektet har kartlagt vandringsmønster og overlevelse for vill- og klekkeriprodusert laksesmolt fra Vossovassdraget og ut til Nordhordlandsbrua i 2016-sesongen. Det ble benyttet akustisk telemetri med 89 lyttebøyer i et oppsett som delte utvandringsruten i 20 soner (13 i ferskvann og 7 i fjorden). I alt ble 150 ville og 50 klekkeriproduserte smolt merket med akustiske merker.
Prosjektet har kartlagt vandringsmønster og overlevelse for vill- og klekkeriprodusert laksesmolt fra Vossovassdraget og ut til Nordhordlandsbrua i 2016-sesongen. Det ble benyttet akustisk telemetri med 89 lyttebøyer i et oppsett som delte utvandringsruten i 20 soner (13 i ferskvann og 7 i fjorden). I alt ble 150 ville og 50 klekkeriproduserte smolt merket med akustiske merker.
Det ble samlet inn mer enn 8 millioner registreringer der merket smolt ble registrert av en lyttebøye. 91,4 % av villsmolten ble detektert etter at de ble satt ut, mens 46 % av klekkerismolten ble detektert. All klekkerifisk døde før de nådde Evangervatnet, og de hadde svært avvikende adferd både når det gjaldt når på døgnet de vandret, og hvilken dato de vandret, samtidig som vandringen deres ikke var korrelert med miljøforholdene. Villsmolten fra alle de tre utsettingsstedene hadde svært god korrelasjon med vannføring og/eller vanntemperatur og når de startet nedvandringen.
Om en legger tallene for smolt som ble merket med dybdemerker (som var litt større enn de som bare ble merket med posisjonsmerker og derfor overlevet noe bedre), overlevde ca. 17 % av den merkede villsmolten fra Øvre Vosso, 25 % fra Vosso og 50 % fra Bolstadelva fra utsettingsstedet og ut til Stamnes i yttergrensen av estuarieområdet i fjorden. Disse overlevelsestallene er godt innenfor det som ellers rapporteres fra andre laksesystem med innsjøer i utvandringsruten.
Tolking av adferden til den registrerte fisken viste at en stor del av den fisken som døde ble spist av fiskepredatorer, men det er noe usikkert da det mangler data for typisk predatoradferd i systemet. Fiske med stang og storruse under smoltutvandringen i Evangervatnet viste at ørret ofte hadde smolt i magen, men ikke røyene. Villsmolten gikk dypt på dagtid og grunt om natten, noe som er typisk antipredatoradferd. I fjorden var amplitydene mindre og smolten gikk sjelden ned i vannlag med sjøvann.
Klekkerismolten sin høye dødelighet, som også ble funnet i 2015, skyldes trolig at denne ikke var rett kalibrert til et opphold i naturlig miljø, og ikke hadde samme motivasjon til å vandre ut av vassdraget. Over halvparten av denne smolten ble ikke detektert etter utsett, enten fordi de ble stående igjen og ble lett bytte for predatorer i Øvre Vosso, eller at de ikke vandret nedstrøms i det hele tatt. Av de som vandret hadde de aller fleste ikkeoptimal antipredatoradferd, og døde nesten alle i innosområdet i Vangsvatnet. Slik status er nå er ikke klekkerismolten i Vosso egnet som modellfisk for villsmolt.
Prosjektet konkluderer med at Vossosmolten er utsatt for høy predasjon, mest sannsynlig fra stor ørret i vannene nedover i vassdraget og i indre deler av fjorden.
Prosjektet viser tydelig at det er faktorer under utvandringen av smolt – før denne kommer ut til mulig sone for lusepåslag – som fører til betydelig dødelighet. Dette er nyttig kunnskap både for videre arbeid med Vossolaksen, men også for arbeid i andre vassdrag i Norge for å øke villakspopulasjonene. Slikt arbeid pågår mange plasser i landet i samarbeid mellom havbruksnæringen og lokale interesser. FHFs bidrag for å øke kunnskapen om Vosso har vært og er nyttig som modell-/pilotvassdrag for andre der økt villaksproduksjon er en målsetting, og viser tydelig at det er viktig å ha fokus også på andre faktorer enn lakselus.
-
Rapport: Vandringsmønster og overleving hjå laksesmolt frå Bolstadelva og Vosso
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) – Institutt for naturforvaltning (INA). Fagrapport 32-2016. 10. januar 2016. Av Thrond Oddvar Haugen (NMBU), John Birger Ulvund (INAQ), Rune Lunde (INAQ), Torstein Kristensen (Nord univiversitet), Bjørn T. Barlaup (UNI Research) og Henning Andre Urke (INAQ).
Resultat fra akustisk telemetristudie gjennomført i 2015 i Vossovassdraget viste svært høy dødelighet hos både klekkerismolt og villsmolt gjennom de første tre kilometerne av Evangervatnet (Haugen m.fl. 2016). Denne mer detaljerte studien vil undersøke vandringsmønsteret til vill laksesmolt fra øvre del av Vosso oppstrøms Vangsvatnet og ut Bolstadfjorden, med vekt på å kartlegge et detaljert vandringsmønster i innsjøer og oser gjennom triangulering av akustisk merket fisk. Utfyllende informasjon om vannkvalitet/gassmetning vil bli samlet inn i andre tilknyttede prosjekter.
Akustisk telemetri er en teknologi som er mye benyttet for fiskeøkologiske undersøkelser av vandringer i vassdrag og i det marine miljø. Gjennom å merke fisk med akustiske sendere, og utplassere et nettverk av passive lyttebøyer som fanger opp signaler fra disse, vil individuelle fisk kunne identifiseres. Akustisk telemetri fungerer både i ferskvann og sjø, og er derfor foretrukket metode når en ønsker informasjon om hele vandringsforløpet. Merkekostnader begrenser antall fisk i slike studier, men en får til gjengjeld langt mer informasjon per fisk på vandring gjennom elv, estuarie og i fjorden.
Å dokumentere vandringsmønsteret til vill laksesmolt fra øvre del av Vossovassdraget og ut til Straume, med fokus på detaljert kartlegging av adferd i innsjøsystem (Evanger- og Vangsvatnet) og utos Bolstadelva.
Delmål
• Å kartlegge utvandringstidspunkt, og miljøvariabler som styrer dette, til vill laksesmolt fra ulike deler av Vossovassdraget.
• Å kartlegge detaljert vandringsmønster til vill laksesmolt i innsjøer og oser gjennom trianguleringsoppsett og manuell peiling.
• Å sammenstille nye vandringsdata spesielt fra Evangervatnet med miljødata (gassmetning, oksygenmetning, temperatur og vannføring) som blir innsamlet i andre prosjekter.
• Å evaluere prestasjoner til en gruppe klekkerismolt etter justeringer i lysregime for å sikre tidligere smoltifisering.
Dokumentasjon av at andre faktorer enn lakselus kan ha stor betydning for villaks i Vosso vil være et eksempel som synliggjør at det er viktig med et helhetlig syn på påvirkning, ikke bare lakselus. Hvis gassovermetning dokumenteres som årsak til smoltdødelighet – deretter elimineres – og Vossolaksen re-etableres, vil det være et tungt eksempel til etterfølgelse for andre.
Innsamling av vill pre-smolt av laks vil skje ved hjelp av el-fiske. 50 fisk vil bli merket og satt ut ved fangststed henholdsvis i Øvre-Vosso, Vosso og Bolstadelva. Akustisk merking vil skje i uke 15 i 2016, som er noen dager/uker før antatt utvandring. Fisk på smoltstadiet er fortsatt relativt små, og kan være utsatt for dødelighet knyttet til predasjon. For å sikre et representativt utvalg fisk for robuste estimater, legges det opp til å merke 50 laksesmolt for hvert enkelt utsettssted med akustiske merker. Basert på tidligere erfaringer fra flere andre laksevassdrag vil dette gi gode data på vandringstidspunkt og vandringsfart i elv og fjord.
En vil bruke et fiskemerke som sender ut en ID-kode, samt et nyutviklet merke med dybdesensor. Dette betyr at det for hvert elvesegment vil bli merket 25 pre-smolt med ID-merke og 25 med dybdesensor. Disse merkene produseres av Thelma Biotel AS og har en estimert levetid på mer enn 7 måneder. Ved implantering av fiskemerkene vil en veldokumentert protokoll for anestesi og sedasjon bli benyttet (se Urke m.fl. 2011). Alt personell som skal foreta merking vil ha godkjent forsøksdyrkurs fra Forsøksdyrutvalget og tidligere erfaring med merketeknikken.
Lyttebøyer (VR2W) vil bli plassert i vassdraget (Øvre Vosso/Bordalselva, Vangsvatnet, Vosso, Evangervatnet, Bolstadelva) og i Bolstadfjorden ut til Straume/Stamnes. Det vil i tillegg bli plassert ut bøyer i ytre del av fjordsystemet utover mot Nord-Hordalandsbrua (15–20 stk). Som et resultat av studien i 2015 vil det bli etablert et trianguleringsoppsett i Evangervantet og utos av Bolstadelva som vil sikre et mer utfyllende bilde av adferd opp mot miljøforhold sesongen 2016 (Haugen m.fl. 2016). Videre vil en foreta manuell peiling i Vangsvatnet, Evangervatnet og i Bolstadosen i august for å dokumentere “lagnaden til smolt som ikkje registrerast vidare utover i utvandringsruta” (s. 48).
Vertikalprofiler for salinitet og temperatur (CTD) vil bli samlet inn på fem tidspunkt fra april til juli. Miljødata i vassdraget vil bli samlet inn fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, samt egne loggere. Disse vil gi tall på vannføring og temperatur i de ulike elvesegmentene. I tillegg vil UNI Research Miljø foreta innsamling av miljøinformasjon om gassmetning (total gassmetning, oksygenmetning og temperatur oppstrøms, nedstrøms og i utløpet av Evanger kraftverk i Evangervatnet). Et eget måleprogram vil bli kvalitetssikret og kostnader knyttet til gjennomføringen av dette inngår i andre prosjekt. Vårt prosjekt vil koble sammen miljø- og vandringsdata i den perioden vill laksesmolt opptrer i det aktuelle området.
• Forskermøte for Vossolaksen, desember 2016.
• Resultater publiseres på Vossolaugets hjemmeside (www.vossolauget.no).
• Fagrapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).